Weißen Rock getragen: Montoya-Tochter handelt Prema eine Strafe ein!
Diese besagt in Artikel 22.15 des Sportlichen Reglements der Formel 2, dass alle Team- und Technikmitarbeiter während aller Sessions in der ...Weiterlesen
Spider Island
Som nevnt tidligere, er dette virkelig et år preget av skrekk. Filmer om skapninger er et tilbakevendende tema i en «Goodies & Miscellany»-pose som kanskje inneholder altfor få av favorittfargene mine. « Spider Island er det siste tilskuddet, og jeg må si at jeg faktisk hadde et glimt av håp, selv om premisset er akkurat så tåpelig som det høres ut.
Og her kommer den: «En invasjon av dødelige edderkopper rammer et nyåpnet tropisk feriested når en gruppe influencere ankommer for å anmelde det og lage innhold.»
La oss begynne med å svare på spørsmålet om hvorfor i all verden Peter Westberg, 39, til tross for årets utvalg av monsterfilmer, følte at dette var noe med potensial. Svaret er, ganske enkelt, regissørens navn: Christopher Nolan. Nei, jeg bare tuller. Hvis det var tilfelle, ville vi ha fått servert en teknisk kompetent tre timers edderkopp-skrekkfilm med menn som stirrer tomt og mumler pseudovitenskapelige floskler.
Nei, navnet det er snakk om, er Christopher Smith. Han er langt fra en av favorittene mine, men han har likevel vist seg å være en dyktig regissør som har levert noen ganske underholdende filmer: han slo gjennom med den undergrunnshorrorfilmen Creep, som jeg, for å være ærlig, fremdeles ikke har glemt etter alle disse årene. Så kom «Severance» (ikke å forveksle med Apple TV-serien), om et bedriftsretreat som ikke går som planlagt. «Black Death», med Eddie Redmayne og Sean Bean i hovedrollene, bød på virkelig grufull middelaldersk pest-action-skrekk for de som gjerne vil se Sean Bean gjøre det Sean Bean gjør når han er med i en produksjon (du vet hva jeg mener). «Triangle», en overlevelseshorrorfilm som utspiller seg på et skip, bør heller ikke glemmes. Så det er absolutt et visst potensial, gitt Smiths merittliste.
Rollebesetningen i « Spider Island er kanskje ikke noe å bli altfor begeistret for. De unge karakterene spilles av skuespillere jeg ikke kjenner, som Rose Williams («Reign», «Medici»), Divian Ladwa («Slow Horses», «Ant-Man and the Wasp») og Abraham Lewis («The Toxic Avenger»). Litt bedre kjent er Andy Nyman fra «Peaky Blinders», «Lockerbie» og «Wicked». Så har vi veteranen Tim McInnerny, som faktisk dukker opp i både «Severance» og «Black Death». Han har produksjoner som «Game of Thrones», «Notting Hill» og «Gladiator II» på CV-en. Det er egentlig ingenting i rollebesetningen som skiller seg ut. Man kan bare trekke på skuldrene, men jeg antar man ikke kan forvente mye mer av en slik film.
Så hvordan klarer denne ekstremt enkle, potensielt morsomme premissen seg i hendene på en regissør som er vant til å jobbe med fremragende skrekkfilm? Ikke i det hele tatt. Ikke i det minste. Det er virkelig absolutt ingenting positivt å si om det. De utnytter den tåpelige og potensielt underholdende premissen overhodet ikke. Dialogen bidrar heller ikke til å løfte filmen, og mens vi er inne på manuset, kan jeg legge til at dette er resultatet av et samarbeid mellom ikke mindre enn fire personer. Så uttrykket «for mange kokker i kjøkkenet» har nettopp fått en helt ny betydning.
Er effektene noe å snakke om? Vel. Vi blir servert en edderkoppinvasjon. Det er ikke noe spesielt sofistikert. Det er ganske uinteressant i starten, og man bryr seg ikke om karakterene. Far-datter-forholdet som utvikler seg prøver å være hjertevarmende, men det vekker egentlig ingen nysgjerrighet. Det tar altfor lang tid før det faktisk begynner å skje noe, og det eneste som i det hele tatt er litt underholdende, er nok når Mongoose spiser en sopp og kryper rundt i en korridor. Det er heller aldri noen følelse av spenning eller uforutsigbarhet rundt selve edderkoppinvasjonen. Jada, hvis du lider av arachnofobi, kan du kanskje få panikk uansett.
Men det er noe grunnleggende feil med en film om monstre som ikke engang klarer å få til noen kreative dødsscener. Litt på samme måte som de fleste av vårens og sommerens hai-skrekkfilmer heller ikke har våget å vise tennene. Her ser vi for det meste bare noen få mennesker som faller til bakken og skriker mens edderkopper løper over dem. Jeg sier ikke at vi må få servert ekstremt blodige scener, men kunne det vært litt mer underholdende? Smith har tross alt erfaringen, men kanskje det til syvende og sist kommer ned på manglende budsjett. Eller ekte interesse. Eller begge deler. For det føles veldig mye som en film som er blitt dumpet på deg med et halvhjertet «Gjør noe med dette; den skal ut om et år. Ikke ring meg, jeg ringer deg – ha det bra.»
«Spider Island lever opp til navnet sitt, siden det er massevis av edderkopper på en øy. Men det er faktisk en helt meningsløs film som ikke engang ser ut til å ha blitt laget for å underholde. Det aller beste jeg har å si om « Spider Island, bortsett fra at den til slutt tar slutt, er muligens at naturen er nydelig. Men jeg kunne ha dratt til Mauritius selv, satt opp et kamera og filmet noen vakre utsikter. newsbetting.club
Hull und Woad: Historische Negativbilanz beim Solheim Cup 2026


Hull und Woad sammelten als Duo nur 0,5 Punkte aus vier Teampartien – der schlechteste Wert in der Geschichte des Solheim Cups.
Schlechteste Paarungsbilanz in der Solheim-Cup-Geschichte
Charley Hull und Lottie Woad haben beim Solheim Cup 2026 auf dem Bernardus Golf in den Niederlanden einen unrühmlichen Rekord aufgestellt. Das Duo, das mit den Weltranglistenplätzen sieben und acht Europas höchstplatzierte Spielerinnen hinter Weltranglistenerster Nelly Korda stellt, holte aus vier Teampartien nur 0,5 Punkte. Das ist die schlechteste Paarungsbilanz in der Geschichte des Solheim Cups.
In 43 dokumentierten Fällen, in denen ein Paar an allen vier Doppeleinheiten vor den Einzeln teilnahm, hatte noch kein Gespann weniger als einen vollen Punkt erzielt. Hull und Woad sind das erste Duo, das diese Grenze unterschreitet.
Vier Partien, viermal Rückschlag
Am Freitagmorgen verlor das Paar das Foursomes mit 4&3 gegen Korda und Allisen Corpuz. Im Nachmittags-Fourball gegen Yealimi Noh und Angel Yin rettete das Duo immerhin das Remis – nachdem es eine Drei-Loch-Führung noch aus der Hand gegeben hatte. Dieser halbe Punkt blieb der einzige Ertrag aus dem gesamten Teamwettbewerb.
Der Samstag verlief noch ernüchternder. Im Foursomes am Morgen unterlag das Paar Alison Lee und Lauren Coughlin mit 6&5 – eine Niederlage, die mehrere Medien übereinstimmend als eine der höchsten Foursomes-Niederlagen in der Solheim-Cup-Geschichte einordnen. Am Nachmittag folgte im Fourball eine knappe 1-Down-Niederlage gegen Noh und Andrea Lee am letzten Loch.
Nordqvist hält an ihrem Plan fest
Kapitänin Anna Nordqvist stellte das Duo für alle vier Einheiten auf, ohne je zu wechseln. Die Schwedin verteidigte diese Entscheidung: „Wir hatten einen wirklich guten Plan für die Woche. Ich hatte eine klare Vorstellung davon, was ich tun würde – ein großes Umdenken gab es also nicht." Mit Blick auf die Leistungsdaten ergänzte sie: „Lottie Woad hat großartig gespielt. Im Fourball am Freitag war sie sechs oder sieben unter Par – und sie haben trotzdem verloren." Zu Hull betonte Nordqvist: „Ihr Spiel ist genau dort, wo es sein muss. Sie hat kaum Putts gelocht, aber ich habe volles Vertrauen in sie."
Woad selbst verwies auf die außergewöhnliche Qualität des Gegners: „Ich glaube nicht, dass irgendjemand am Samstagmorgen gegen die gewonnen hätte. Die Amerikanerinnen standen durch 14 Löcher sieben unter Par." Die 22-Jährige gab sich zugleich kämpferisch: „Es spielt keine Rolle, wer die Punkte holt. Ich würde meine Matches gern verlieren, wenn wir als Team gewinnen."
Hull sprach nach dem Samstag von einem „ziemlich frustrierenden" Tag und sagte, sie hätten „keinen Putt kaufen" können – sah aber keinen Fehler bei sich oder ihrer Partnerin: „Wir können unsere Spiele ehrlich gesagt nicht wirklich bemängeln." Dass die 30-Jährige dem Teamformat grundsätzlich skeptisch gegenübersteht, hatte sie im Vorfeld in einer TV-Reihe von Augusta National freimütig eingeräumt: „Ich bin kein Teammensch. Es ist für mich sehr schwer, in einem Teamumfeld zu sein."
8:8 – Alles offen vor den Einzeln
Trotz der historischen Bilanz des Duos ist der Gesamtstand nach zwei Tagen Teamspiel ausgeglichen: USA und Europa trennen sich 8:8. Die USA benötigt sechs Punkte aus zwölf Einzeln, um den Solheim Cup zu behalten; Europa braucht 6,5 Punkte, um den Titel zum ersten Mal seit 2021 zu gewinnen.
Nordqvist schickt Hull am 13. September als erste Spielerin der Einzelkonkurrenz auf den Platz – gegen Megan Khang um 10:10 Uhr BST. Das ist eine Entscheidung mit Symbolkraft: Bei der vorherigen Auflage des Solheim Cups führte Hull ebenfalls das Einzel an und bezwang Korda mit 6&4. Woad tritt am 13. September an achter Stelle gegen Auston Kim an (11:34 Uhr BST). Ob das Duo die negative Schlagzeile im Einzel hinter sich lassen kann, ist noch völlig offen.
Dieser Beitrag wurde mit Unterstützung von KI erstellt und redaktionell geprüft.
The post Hull und Woad: Historische Negativbilanz beim Solheim Cup 2026 appeared first on Golf Post.
FCH will nach Debakel "nicht einfach zur Tagesordnung übergehen"
Nach dem 0:4-Debakel bei Viktoria Köln herrscht beim F.C. Hansa Rostock bereits große Unruhe. Sportchef Amir Shapourzadeh kündigt eine "schonungslose" Aufarbeitung der Partie an und betont, "nicht einfach zur Tagesordnung übergehen" zu können.
"Schlag in die Fresse!"
Was war das für ein schwacher Auftritt, den Hansa am Freitagabend in Köln zeigte? Vor allem defensiv präsentierte sich die Kogge desolat und kam vor den Gegentoren überhaupt nicht in die Zweikämpfe. "Wir sind nur hinterhergelaufen, haben nie Zugriff auf den Gegner gehabt, der uns teilweise hergespielt hat. Wir können froh sein, dass wir nicht höher verloren haben", sagte Sportchef Amir Shapourzadeh nach dem Spiel gegenüber der "Ostsee-Zeitung" und sprach von einem "Schlag in die Fresse!" Für den 43-Jährigen stand fest: "Nach so einer deftigen Packung können wir nicht einfach zur Tagesordnung übergehen. Wir müssen den Finger in die Wunde legen, das Spiel schnellstmöglich und schonungslos aufarbeiten."
Um Einzelpersonen gehe es dabei nicht. "Wir sitzen alle in einem Boot." Trainer Daniel Brinkmann, der sich für den Auftritt schämte, scheint sich noch keine Sorgen um seinen Job machen zu müssen, wenngleich Shapourzadeh zumindest zwischen den Zeilen durchaus Kritik an der Arbeit des 40-Jährigen übte: "Wir haben saisonübergreifend dieselben Themen: Wir schaffen es nicht, kompakt und gut organisiert zu sein sowie eine gute Restverteidigung zu haben." Zwölf Gegentore in fünf Spielen sprechen eine deutliche Sprache, so ist Hansa jedenfalls nicht aufstiegsreif.
Heimsieg gegen Stuttgart II ist Pflicht
Zu Schnellschüssen soll es aber nicht kommen: "Wir müssen eine Nacht drüber schlafen und morgen offen und ehrlich die Dinge ansprechen." Wie die Analyse am Samstag ausgefallen ist, darüber gibt es bislang noch keine Informationen. Klar ist aber: Im Spiel gegen den VfB Stuttgart II muss am Mittwoch der erste Heimsieg der Saison her. Andernfalls könnte die Stimmung an der Ostsee kippen – auch gegenüber Brinkmann.
Etter at tidsbegrensningen i «The Blood of Dawnwalker» ble fjernet, har en modder gjort det samme med « Star Wars Zero Company
Det viser seg at mange spillere ikke liker tanken på at spillopplevelsen deres er bundet til en tidsbegrensning. Selv om disse er ganske sentrale elementer i spill som «The Blood of Dawnwalker» og « Star Wars Zero Company, betyr de også at du definitivt ikke kommer til å se alt ved første gjennomspilling, og at noe sideinnhold vil forbli et mysterium for deg med mindre du laster inn en annen lagret fil.
Modderen Caites (den samme modderen som laget The Blood of Dawnwalker»-moden) har løst dette problemet. Med Mission and Campaign Time Control»-moden for « Star Wars Zero Company kan du ikke bare fullføre alle oppdragene som er tilgjengelige for deg i løpet av en syklus, men du kan også vinne oppdragene umiddelbart ved å trykke på en knapp.
Dette fjerner i stor grad mye av spillets kjerne, spesielt «auto-win»-knappen, men den er i større grad laget for folk som ønsker å spille gjennom spillet på nytt uten å måtte forholde seg til de tregere, tidlige timene der du lærer mye. Modet har allerede fått mange nedlastinger – i tusenvis – og det er derfor klart at inntil Bit Reactor legger til en slags «post-game»-modus eller «New Game Plus», er det slik noen vil kjøre på med sine andre gjennomspillinger.
